Advokat Bryn Tvedt har skrevet innlegg i Advokatbladet om barnesakkyndig kommisjon.
Gå inn for å lese Advokat Bryn Tvedt sine betraktninger etter nærmere 35 års arbeid innenfor barneretten.
Seier mot UNE i Oslo tingrett
Advokat Tvedt vant nylig i for en klient vedrørende utvisning m/ innreiseforbud og opphør av flyktningstatus og oppholdstillatelse i dom fra Oslo tingrett.
Klienten fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse og flyktningstatus i 2011 i vedtak fra UDI. I 2014 ble klienten innvilget permanent oppholdstillatelse. Klienten ble i 2017 dømt til fengsel. Som følge av dette fikk vedkommende i 2019 forhåndsvarsel om at utlendingsmyndighetene vurderte å trekke tilbake flyktningstatus i medhold av utlendingsloven, samt utvisning.
Advokat Tvedt påklaget vedtakene på vegne av klienten til UNE. Det ble avhold nemndsmøte 13. oktober 2021 hvorpå UNE fastholdt UDI`s vedtak om utvisning og tilbakekall av flyktningstatus i to vedtak av 3. november 2021.
Advokat Tvedt på vegne av klienten tok deretter ut stevning ved Oslo tingrett med krav om at vedtakene ble kjent ugyldig. Det ble anført at vedtaket om opphør av flyktningstatus var ugyldig fordi UNE hadde tolket loven uriktig, all den tid de forhold som førte til at saksøker fikk flyktningstatus fortsatt var til stede jf. utlendingsloven § 37 bokstav e. Det ble også anført saksbehandlingsfeil da man mente at saken ikke var tilstrekkelig utredet jf. forvaltningsloven § 17. Videre ble det anført at utvisningsvedtaket var ugyldig fordi det var uforholdsmessig jf. utlendingsloven § 70. Det ble også her anført saksbehandlingsfeil da det skulle vært oppnevnt sakkyndig for å utrede virkningen av utvisningen for saksøker.
Oslo tingrett ga klienten fullt medhold, og kjente vedtaket om flyktningstatus og oppholdstillatelse ugyldig grunnet rettsanvendelsesfeil. Også utvisningsvedtaket ble kjent ugyldig på grunn av den nære sammenhengen mellom vedtakene, samt UNE`s egen forvaltningspraksis. Staten ble videre dømt til å betale sakens omkostninger.
Dommen er ikke rettskraftig
For mer informasjon om utlendingsrett
Våre advokater med særlig erfaring på rettsområde:


NY ARVELOV – HVA NÅ?
Fra 1.1.2021 trådte ny arvelov i kraft. Hvilken betydning har dette? Og hvilke endringer betyr det for deg?
Først og fremst vil dette få stor betydning for dem som allerede har opprettet ektepakt og testament. Det vil være behov for å undersøke om disse nå er i strid med ny arvelov. Den nye arveloven har hatt som formål å forenkle prosessen rundt å lage testament, samt fleksibiliteten til arvelater ved fordeling av arven.
I den nye arveloven er følgende endringer gjort:
– Pliktdelsarven er økt ( fra 1 million til 1,5 million)
– Det er større muligheter til å fordele bestemte eiendeler
– Det er mulighet til å gi bort fast eiendom fra uskiftebo, men det må ikke stå i misforhold til den totale verdien av uskifteboet
– Retten til uskifte faller bort ved inngåelse av samboerskap
– Forenklet opprettelse av testamente
– Forenklet regel om avkortning i arv
Det er derfor fremover viktig å tenke på flere ting når man oppretter testament. Det er viktig at man tar stilling til om arveloven er dekkende for hvordan man vil at arven etter seg skal bli fordelt. Dersom den ikke er det vil det være behov for å sette opp et testament. Dersom du alt har satt opp et testament bør det gjennomgås for å sjekke om den må oppdateres i henhold til endringer i pliktdelsarven.
Begge delene kan våre flinke advokater hjelpe deg med. Ta kontakt med oss.
– Barnevernets arbeidsmetode er svært uheldig når de på forhånd inntar et bestemt standpunkt, sier advokat Erik Bryn Tvedt.
Advokat Erik Bryn Tvedt bistår en far i en barnefordelingssak hvor mor får full økonomisk støtte fra barnevernet, til sak mot far for å begrense samværet og frata ham foreldreansvaret.
Advokat Erik Bryn Tvedt reagerer på dette. Han mener at “det mest alvorlige er at barnevernet dekker alle omkostninger for den ene parten uten selv å være en part. De kunne vært hjelpeintervenient ved å delta på mors side. Da hadde de fulgt hovedforhandlingen i retten og vurdert den underveis. Og på den måten sett om det var grunnlag for forlik. Nå har de bare bestilt et resultat og betalt for det, sier advokat Tvedt.” (Tekst hentet fra artikkel i nettavisen.)
Saken er nå anket til lagmannsretten.
Du kan lese artikkelen i sin helhet her: https://www.nettavisen.no/nyheter/barnevernet-betaler-for-at-mor-skal-ta-far-til-retten-i-barnefordelingssak/3423864087.html
Hund fikk komme hjem
Adv. Flm Michelle Foldnes fikk i høst inn en sak som gjaldt forhåndsvarsel om avlivning/omplassering av hund. Bakgrunnen for saken var et tilfelle i sommer da hunden var bundet i hagen samtidig som eier var i hagen sammen med den. En person kom forbi på gaten på rulleski og hunden ble svært interessert i det som beveget seg forbi i fart og løp etter, dessverre røk båndet den stod i og hunden rakk å komme helt bort til personen. Hunden forårsaket en skade på personen av mindre størrelse. Det råder usikkerhet rundt om hunden bet eller bare skrapet opp personen på låret.
Som følge av ovennevnte hendelse fikk hundeeieren betale en bot og tenkte at saken var «ute av verden». Da hundeeieren synes hendelsen var uønskelig iverksatte eieren på eget initiativ flere tiltak for å sørge for at ikke lignende skulle skje igjen.
I slutten av september dette år tok politiet på nytt kontakt og meddelte at hunden nå ble vurdert avlivet. Politiet hentet så hunden og leverte forhåndsvarsel om avlivning/omplassering av hund jf. hundeloven § 20. I forhåndsvarselet fra politiet ble det gitt frist til å komme med en uttalelse i saken. En svært fortvilet hundeeier tok så kontakt for bistand i saken.
I uttalelse vedr. saken ble det blant annet pekt på forhold ved den faktiske beskrivelsen som var feil, samt at det ikke var foretatt en sakkyndig vurdering av om det forelå en ikke ubetydelig og reell risiko for at hunden ville angripe på nytt. Det ble videre vist til at det hadde vært liten fare tilstede da hunden hadde vært bundet opp jf. hundeloven § 3, og at hunden hadde løpt vekk fra stedet etter sammenstøtet, at hunden hadde påført liten skade uten store skadefølger, og at hunden ikke tidligere eller senere hadde utvist lignende atferd. Det ble også reist tvil rundt hva som faktisk hadde forårsaket skaden. Man viste også til minste inngreps prinsipp og en rekke andre tiltak som kunne prøves ut før en evt. avlivning/omplassering samt den egenverdi dyr antas å ha etter dyrevelferdsloven § 3. Til sist viste man til at det ville være et uforholdsmessig tiltak om hunden nå ble avlivet eller omplassert all den tid det her var snakk om et uheldig uhell der en line hadde røket, samt at hunden ikke kunne ansees å representere en større risiko enn en vanlig hund gjør i dagens samfunn. TOSLO-2014-9562 ble også trukket frem der en politihund ble omplassert etter å ha bitt og skadet en seks år gammel jente slik at hun måtte operere.
I midten av november mottok man svaret på uttalelsen. Hunden fikk komme hjem igjen til eier etter at det hadde blitt utført en mentaltest der konklusjonen ble at hunden ikke ble anbefalt avlivet på nåværende tidspunkt. Politiet valgte som følge av dette å frafalle forhåndsvarslet om avlivning/omplassering og omgjorde det til en skriftlig advarsel og hunden fikk endelig komme hjem.
For hundeier i denne saken ble det en lykkelig slutt. Men dette er ikke realiteten for de fleste hundeeiere. Man står i mange tilfeller maktesløs mot slike forhåndsvarsler. Man får som eier av hund lite eller ingen informasjon om saksgangen og blir sittende igjen med mange spørsmål. De aller fleste hundeeiere har heller ikke kunnskapen til å vite at grunnlaget for forhåndsvarslet er å finne i underliggende straffesak mens forhåndsvarselet faller inn under forvaltningsretten. For hundeeiere blir det en umulig oppgave å føre kontradiksjonen mot det anførte når de ikke vet hvor de skal begynne å lete. Dette skjer gjerne samtidig som hunden blir hentet og satt på kennel for eiers regning jf. hundeloven § 26. Politiet kan videre til enhver tid kreve at man løpende og til rett tid betaler kostnadene ved forvaring av hunden, jf. hundeloven § 25 annet ledd annet punktum, og dersom betalingen ikke skjer er det grunnlag for straks å iverksette vedtak om avlivning jf. hundeloven § 25 annet ledd siste punktum.
«Jeg er forbauset over at barnevernet i Arendal i det hele tatt kunne finne på å anmelde dette»
Advokat Erik Bryn Tvedt var forsvarer til en kvinne som ble anmeldt for trussel mot barneverntjenesten.
«Jeg er forbauset over at barnevernet i Arendal i det hele tatt kunne finne på å anmelde dette»
Kvinnen ble frustrert og sint, etter at barnevernet over telefon besluttet at samværet med det ene barnet skulle opphøre helt, og skal ha uttalt:
«Da må dere betale for det da».
Dette utsagnet ble hun dømt for i Aust-Agder tingrett.
Agder lagmannsrett har imidlertid kommet til motsatt konklusjon enn tingretten i Arendal.
Ifølge Agder lagmannsrett, er det ingen grunn for å straffe kvinnen for å ha sagt «Da må dere betale for det, da».
Lagmannsretten mener er det mulig å tolke disse ordene på mange forskjellige måter.
Retten trekker også frem den vonde situasjonen kvinnen befant seg i etter å ha blitt fratatt nok et barn.
For å lese mer klikk her: http://touch.agderposten.no/kjop-tilgang?aId=1.2507326 (krever + abonnement)
Bedre i fengsel
En av våre klienter er en såkalt ureturnerbar utlending. Dette betyr i praksis at han ikke har noen rettigheter her i Norge. Han kan ikke jobbe, men får heller ikke sosial stønad. Dette er en uholdbar situasjon, og i strid med menneskerettighetene som Norge er bundet av.
Les mer om saken i sb.no. (+ sak)